Om dagen skinner solstrålene så pene
I skogene og gatene så rene
Folk og dyr nyter dem til fulle
I badetøy de i sanden kan rulle
Alle somre er ikke sene.
Diktanalyse
”Tale for loffen”
av Jan Erik Vold
(utgitt i 1968 i diktsamlingen ”Mor Godhjertas glade versjon. Ja.”)
Jeg vil holde en tale for de tykke og de smale- nei
det vil jeg ikke, jeg vil snakke
om loffen, vår alles venn
i brødveien, loffen
sprø og fersk og rykende varm like
fra butikken, som man stakk fingeren inn i
og grov ut
varmt deilig hvitt
loffestoff og kom opp med etter handelen, loff
åpnet av papiret i den ene enden og utminert
alt hva en tiårspekefinger
fromår, skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring
og skjulte loffhulens åpning
et stakket sekund- hva min mor
kunne ha sakt i sakens anledning
er glemt, levende tilbake
står loffens varme innside, man blir tykk
av å spise loff, sies det, det er ikke sunt- mulig det
mulig det! Men viktigere er det (som jeg tror)
at man blir blid
av å spise loff, spør nå det første
blide mennesket du treffer om han liker loff.
Vent så bare på svaret.
(eller spør meg!)
Diktet ”Tale for loffen” inneholder ingen former for rim, men har en slags rytme. Det er ment som en hyllest til loffen, som egentlig er kjent for å være usunn. Diktet beskriver i detalj hvor herlig loffen er når man kjøper den rett fra butikken, med varmt, deilig loffestoff og gyllen skorpe vernende omkring. I diktet påstås det at selv om man kanskje blir tykk av å spise loff, så er det ikke så viktig, for man blir i alle fall blid av å spise loff!
Diktet ser alt gjennom øynene til et barn: ”alt hva er tiårspekefinger fromår”. Helt på slutten av diktet blir det avslørt at det er han selv som barn: ”Eller spør meg!”. Det blir ikke brukt noen metaforer i diktet, og det er heller ingen gjentakelser. Hele diktet er en ren hyllest til loffen og får oss til å tenke over de positive sidene ved det å spise den. Humor og sannhet er flettet i hverandre til et morsomt dikt for både store og små.
av Jan Erik Vold
(utgitt i 1968 i diktsamlingen ”Mor Godhjertas glade versjon. Ja.”)
Jeg vil holde en tale for de tykke og de smale- nei
det vil jeg ikke, jeg vil snakke
om loffen, vår alles venn
i brødveien, loffen
sprø og fersk og rykende varm like
fra butikken, som man stakk fingeren inn i
og grov ut
varmt deilig hvitt
loffestoff og kom opp med etter handelen, loff
åpnet av papiret i den ene enden og utminert
alt hva en tiårspekefinger
fromår, skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring
og skjulte loffhulens åpning
et stakket sekund- hva min mor
kunne ha sakt i sakens anledning
er glemt, levende tilbake
står loffens varme innside, man blir tykk
av å spise loff, sies det, det er ikke sunt- mulig det
mulig det! Men viktigere er det (som jeg tror)
at man blir blid
av å spise loff, spør nå det første
blide mennesket du treffer om han liker loff.
Vent så bare på svaret.
(eller spør meg!)
Diktet ”Tale for loffen” inneholder ingen former for rim, men har en slags rytme. Det er ment som en hyllest til loffen, som egentlig er kjent for å være usunn. Diktet beskriver i detalj hvor herlig loffen er når man kjøper den rett fra butikken, med varmt, deilig loffestoff og gyllen skorpe vernende omkring. I diktet påstås det at selv om man kanskje blir tykk av å spise loff, så er det ikke så viktig, for man blir i alle fall blid av å spise loff!
Diktet ser alt gjennom øynene til et barn: ”alt hva er tiårspekefinger fromår”. Helt på slutten av diktet blir det avslørt at det er han selv som barn: ”Eller spør meg!”. Det blir ikke brukt noen metaforer i diktet, og det er heller ingen gjentakelser. Hele diktet er en ren hyllest til loffen og får oss til å tenke over de positive sidene ved det å spise den. Humor og sannhet er flettet i hverandre til et morsomt dikt for både store og små.
Bokanmeldelse
Cornelia
Romanen ”Cornelia - farlig spill” er første boken i en ny norsk romanserie kalt ”Cornelia”. Den er skrevet av Christin Grilstad Prøis og ble utgitt 31. mai 2007 av Damm Egmont forlag. Forfatteren er ikke så veldig kjent, men hun har siden 1996 gitt ut 12 syngespill på musikkspill-lopper sammen med Hilde Midtstue. Syngespillene er solgt til skoler, bibliotek og barnehager over hele landet. I 1998 ga hun ut barneboka ”Den lange pølsemiddagen” på Damm Forlag, og i 2001 kom barneboka ”Heksagon” ut på samme forlag.
Jeg syns boken er veldig spennende og fenger godt. Målgruppen er nok jenter i alderen 13 år og oppover, men eldre kvinner kan også ha glede av å lese den. Den treffer målgruppen godt. Handlingen i denne boken starter i 1878. Da var det store forskjeller mellom folk. Overklassen veltet seg penger, mens de fleste måtte slite for den daglige føden. Boken skildrer denne forskjellen på en realistisk og korrekt måte, og lar oss ta del i en fattig tjenestepikes hverdag. Hovedpersonen Cornelia reiser fra husmannsplassen i den lille bygda Austvik og til Kristiania for å tjene hos den velbeslåtte arkitekt Sheberg. Cornelia drømmer om et bedre liv, som tjenestepike tjener hun bare noen usle øre i måneden. Etter å ha jobbet som tjenestepike noen uker, utvikler hun etter hvert noen sterke følelser for Arkitekten, Herren i huset.. Noe som kommer til å forandre livet hennes totalt.
Forfatteren skaper spenning ved å forklare til den minste detalj. Det er en del dramatiske hendelser, men mest skildrer forfatteren all dramatikken som skjer i Cornelias tanker. Hun tenker mye, og forfatteren beskriver følelsene til hovedpersonen på en spesielt god og fengende måte. Hver gang kokkedamen på huset snakker, skriver forfatteren med en bred dialekt som kan minne om trøndersk. Det gjør boken enda mer spennende å lese. Kokka har en personlighet som passer utmerket til denne dialekten.
Jeg vil virkelig anbefale denne boken på det sterkeste. Den fenger veldig, og jeg klarte knapt å legge boken fra meg.
Thursday, May 15, 2008
Subscribe to:
Comments (Atom)
